87 år i tjeneste for kystens verdier
Norges Råfisklag avholder det 87. ordinære årsmøtet på Radisson Blu Hotel i Tromsø 13.-14. mai i år.
12. mai 2025 - Svein Ove Haugland og Rolf Guttorm Kristoffersen
Norges Råfisklag avholder det 87. ordinære årsmøtet på Radisson Blu Hotel i Tromsø 13.-14. mai i år. Da møtes representantene for Norges farligste yrke, fiskerne, for å fatte viktige beslutninger om hvordan et moderne fiskesalgslag skal operere. Det er et omforent politisk mål i Norge at vi skal ha ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av havets ressurser, som skal bidra til livskraftige kystsamfunn. Du kan følge direktesending fra årsmøtet på denne siden.
Kjerneoppgavene for Råfisklaget er trygg dokumentasjon, omsetning og forvaltning av havets ressurser. Opp igjennom tiden har ulike krav og oppgaver skapt en organisasjon som er vant til å tilpasse seg fiskernes, samfunnets og myndighetenes krav og forventninger.
For å forstå hvorfor Norges Råfisklags oppdrag og tjenestesammensetning er som den er i 2025, kan det være nyttig med et historisk tilbakeblikk.
1938 - Norges Råfisklag blir til!
Norges Råfisklag ble etablert i 1938, etter opprettelsen av den banebrytende Råfiskloven. Fattigdom, kaos i Europa, og ustabil pengepolitikk var bakgrunnen for at fiskernes fikk vedtatt organisert førstehåndssalg i Stortinget. Fiskerne fikk rett til å forhandle og sette minstepris på den fisken de selv hadde hentet opp av havet. Organisert råfiskomsetning ga fiskerne mulighet til å ta del i en sakte framvoksende norsk velstand, ettersom de nå ble en samlet forhandlingspart gjennom Råfisklaget. Råfisklagets historiske grunnlag er dermed bygd på behovet for økt sosial bærekraft.
Bilde fra da Norges Råfisklag ble stiftet i Bodø 9.-11. november 1938. Fotografiet har vi fått låne av Jens Jenssen.
Etterkrigstiden og utover 50-tallet: Samfunnsbyggeren
I etterkrigstida og utover 50-tallet var Norges Råfisklag en aktiv samfunnsbygger. Overskudd fra lagets inntekter ble investert i anlegg, eiendommer, industri og organisasjoner i fiskerienes næringskjede. Eksempler var småverft med slip, filèt- og fryselager langs hele kysten. Råfisklaget var sentral i etableringen av Fiskernes agnforsyning og andre bedrifter med formål om lagring og distribusjon av agn. I tillegg ble Råfisklaget en organisasjon som støttet samfunnsnyttige formål.
Råfisklaget bidrar fortsatt til idrett, kultur, miljøtiltak og aktivitet i kystsamfunnene.
Fiskebåter og en robåt ligger i havnen utenfor Tromsø Fryseri, Fiskernes Agnforsyning. Foto er fra 1966 - 1967 og er tatt av Teigen fotoatelier.
70-tallet: Behov for kontroll
På 70-tallet ble den blå åkeren utvidet til 200 nautiske mil under FNs tredje havrettskonferanse. I kamp mot norsk og internasjonalt overfiske ble havretten og innholdet i internasjonale avtaler utbedret. Norske myndigheter fikk også større behov for å kontrollere regelverket. Først ble trålfisket regulert gjennom fartøykvoter, og behovet for kvotekontroll dukket opp. Kvotekontroll på fartøynivå var det naturlig at Råfisklaget kunne bidra til, ettersom omsetningen og fangstdokumentasjonen allerede lå her. Etter hvert melder det samme behovet seg hos kystfiskeflåten. Norges Råfisklags rolle som forvaltningsorgan, med ansvar for ressurskontroll blir fastslått.
Norges maritime grenser, kilde Kartverket
70 - 80-tallet: Forvalter av statens støtteordninger
På 70- og 80-tallet var fordeling av myndighetenes støtteordninger fra Fiskeriavtalen, en viktig oppgave for Råfisklaget. På den tiden forvaltet Råfisklaget milliardbeløp på vegne av staten. Disse ordningene ble avviklet tidlig på 90-tallet, og fiskerinæringen har siden vært bortimot subsidiefri. Norges Råfisklag administrerer fortsatt føringstilskudd på vegne av norske myndigheter, men selv disse er mer og mer finansiert over inndratte midler fra kvotekontrollen.
Vinterfiske i 1972 om bord på "Sjøblomsten" av Skutvik, fotograf er Erik Dahlen og bildet har vi fått låne av hans datter Ingvild Dahlen.
1992: Oppgjør gjennom laget
En historisk viktig beslutning ble realisert i 1992 da oppgjør-gjennom-laget ble etablert som oppgjørsordning for fisken. Før 1992 var bestemmelsen at oppgjør skulle skje «per fiks kontant». Oppgjøret skulle med andre ord gjennomføres ved vareovertakelsen. Men det var varierende praksis rundt dette, og noen fiskere kunne oppleve at de fikk betalt svært seint, for eksempel når fisken var solgt videre i markedene rundt i verden.
I dag er Norges Råfisklag oppgjørssentral for fiskere og fiskekjøpere, og garanterer fiskerne oppgjør. I praksis betyr dette at Norges Råfisklag trer inn i avtalene, og betaler fiskerne så snart fangsten er dokumentert og godkjent av begge parter. Samtidig fakturerer Norges Råfisklag fiskekjøperen for det samme beløpet. Dette sikrer en økonomisk trygghet for fiskerne, som ikke er til stede i sammenlignbare bransjer. Samtidig forenkler det faktura- og oppgjørsrutiner for fiskeindustrien, som slipper å gjøre opp direkte med hver enkelt fisker.
Sjarker ved kai, bildet er tatt av Norges Råfisklag under første halvdel av 1990-tallet.
2010: Salgslagene fikk på plass fangstsertifikat
I 2010 kom EU med nye krav om dokumentasjon på at fisken var lovlig fanget, og med trussel om å miste markedsadgang til Europa. Gjennom salgslagssystemet hadde norsk fiskerinæring allerede etablert en god dokumentasjon på lovlig fanget fisk. Salgslagene fikk raskt på plass en tjeneste på vegne av myndighetene ved hjelp av selskapet CatchCertificate SL. Dette selskapet benytter salgslagenes sluttseddelsystem for å
produsere den informasjonen som EU krever, og systemet er senere tatt i bruk også for andre markeder.
Kontroll av kvalitetsmerket Skrei på en omlastingsterminal i Europa, foto Lillian Hansen.
2016: Dynamisk minstepris
Minsteprisene og forhandlingene mellom Råfisklaget og fiskeindustrien, har ofte vært en kilde til konflikt i næringa. I 2016 innførte Råfisklaget bruken av dynamiske minstepriser etter dialog med fiskeindustrien. Alle de viktigste fiskeslagene har i dag dynamiske minstepriser som oppdateres hver andre uke. Matematiske modeller med bruk av markedspriser har bidratt til vesentlig mindre konflikt rundt minsteprisene.
Representanter for fiskere og fiskekjøpere ble i september 2016 enige om å innføre dynamisk minsterpis, foto Lisbeth Nikolaisen Drotz
2022: Delvis auksjonsplikt gir større tilgang til råstoff for fiskeindustrien
Med fallende kvoter de siste årene, har konkurransen om råstoff tilspisset seg. Da fiskeindustrien ønsket bedre konkurransevilkår spesielt for klippfiskindustrien, som benytter fryst råstoff, innførte Råfisklaget bruk av delvis auksjonsplikt for fryst fisk. Dette regelverket bidro til at 60 % av den ombordfryst torsken ble omsatt på auksjon i 2024. Målet er mer bearbeiding og verdiskapning i Norge.
2025: Digital markedsplass for villfanget sjømat
Råfisklaget driver i dag en velfungerende og fremtidsrettet digital markedsplass for villfanget sjømat på en måte som gjør handelen så enkel, ryddig og rettferdig som mulig både for fiskerne og for fiskeindustrien.
I tett samarbeid med myndighetene tar vi hånd om viktige nasjonale oppgaver, som kontroll og dokumentasjon av ressursuttaket. Vi samarbeider med Kystvakt, politi, Fiskeridirektorat og Mattilsyn. Gjennom vårt kvalitetstilsyn bidrar vi til høyere kvalitet på råstoffet og økt verdiskaping. Basert på fagkunnskap og effektiv bruk av informasjonsteknologi leverer Råfisklaget faktabasert informasjon om villfisknæringa til myndigheter, media og samfunnet forøvrig.
Norske myndigheter har stor glede av våre data og systemer blant annet for forskning, planlegging og rapportering. Vi ønsker å tilføre nytteverdi for næringsaktørene. Vår ambisjon er å tilføre stabilitet, forutsigbarhet og et høyt servicenivå.Vi er en samarbeidsaktør i sjømatnæringen, og bidrar til å øke verdien av norsk villfanget sjømat ute i verden.
Norges Råfisklag er et samvirkeforetak hvor profitt ikke er formålet, men nytte for medlemmene og fiskerinæringa. Norges Råfisklag vil være limet som forener forvaltning og næringsliv.
Forslag om ny styresammensetning
Nye tider krever nye løsninger og på årsmøtet i år skal delegatene ta stilling til et forslag om at Råfisklaget også skal velge noen styrerepresentanter utenfor fiskernes egne rekker. Stortinget har fattet vedtak om dette, og det gjenspeiler på mange måter den brede samfunnsmessige betydningen organisasjonen har fått.
Norsk fiskerinæring har ei stolt historie og ei fantastisk framtid. Norske fiskere, fiskeindustrien, fiskeriforvaltningen og Norges Råfisklag er viktige deler av denne suksesshistorien. Med dette utgangspunktet ønsker vi velkommen til vårt årsmøte i Tromsø.
Adm dir Svein Ove Haugland og styreleder Rolf Guttorm Kristoffersen, foto av Rob South.
Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.
