«Hvordan kan jeg lære mer om fiskerinæringen?»

Det var det grunnleggende spørsmålet for Marit Hiim Haugseth, ei innlandsdame med jordbruksbakgrunn. Hun er russlandsviter, og ble i 2016 ansatt i Norges Fiskarlag for å jobbe med norsk-russisk fiskerisamarbeid.

Overgangen til ny bransje fører som regel med seg en bratt læringskurve, og krever at nysgjerrigheten er på plass.

«I Fiskarlaget jobber det så utrolig mange flinke fagfolk. De er langt inne i materien på regelverk, sameksistens, kvoter osv. Jeg følte at jeg kunne ingenting», sier hun. 

Ideen om podcast oppstår høsten 2022.

Året er 2022 og en frisk og klar idè dukker opp i Marits hode. Det må jo være flere som ønsker å lære seg om fiskerinæringen.

«Hva med å lage en podcast? Og så lar vi lytterne bli med på vår kunnskapsreise», var tanken som slo henne. De kunne la nysgjerrigheten spilles ut foran åpen microfon.

Hun teamet opp med sin 20 år yngre kollega; Båtsfjord og fiskeribygd-jenta Hanna Bakke-Jensen. Hun sitter på Norges Fiskarlags kontor i Oslo og jobber med politikk og samfunnskontakt. De har god kjemi, og samme ønskemål. Et ønske om å lære mer.

«Foruten de som er dedikerte fiskeripolitikere, er det lav forståelse for fiskerinæringen hos politikere flest, vil jeg påstå, og kanskje spesielt på Oslo-benken», sier Bakke-Jensen. «Næringen er komplisert, og kanskje litt introvert. Hvis man skal lære seg om den, må man liksom lese kvotemeldingene, eller lese alle fagbøkene på fiskerihøgskolen. Selv jeg, som er oppvokst med at det lukter kokt torskehau i hele bygda, følte jo at jeg ikke kunne noe. Også hadde vi stående et lite studio, liksom. Vi syntes det var behov for en podcast», fortsetter hun.

Motivasjonen bak «Jeg kan ingenting om fisk» er dermed både kunnskapstørst og et ønske om å formidle.

Visjonen er å tilgjengeliggjøre fiskerinæringen for folk, slik at de forstår mer om hva den faktisk innebærer. Dette gjelder også folk i andre havnæringer.

Podcastcover: Jeg kan ingenting om fisk

I studio. Foto: Norges Fiskarlag

«Oppfatningen av hva fiskeriene faktisk handler om er lav i andre næringer. Til og med i næringer som også utnytter havet. De tenker at det bare er å bygge vindturbiner til havs, og så kan fiskerne fiske litt imellom dem», sier Bakke-Jensen.

Det blir tydelig for begge to at her er det mye å grave i. Det er en mulighet for å vekke interesse hos flere, og gi faglig påfyll til de som ønsker det.

Bare å sette i gang

Dermed var både motivasjon og visjon på plass, og første episode ble lansert 11. november 2022. Den handler om nettopp vindkraft til havs. Til nå har de laget 33 episoder som tar opp et vidt spekter av tematikk. Alt i fra fiskerihistorie, regelverk, forvaltning, forskning til redskapsbruk og politikk.

Og mat...

«Vi har hatt et fokus på næring, økonomi, distriktsutvikling, politiske og forskningsmessige vinklinger. Det var et voldsomt aha-øyeblikk for meg da gikk opp for meg at det handler om matproduksjon» ler Haugseth, og Hanna himler med øynene.

«Husk at jeg er innlandsjente. Matproduksjonen på landet, og i kulturlandskapet, er så synlig. Du ser den når du kjører forbi, liksom. Slik er det ikke med fiskerinæringen nødvendigvis».

Haugseth forsvarer seg tappert. Men hun har et poeng. Det er mange viktige perspektiver å ta, men viktig å huske på at til syvende og sist handler fiskerinæringen om matproduksjon. Det perspektivet forener alle aktører gjennom hele verdikjeden.

Podcast-parret forteller hvor interessant det har vært å åpne de forskjellige dørene i fiskeri og sjømatnæringen, og at hver åpen dør fører til flere dører å utforske.

«Det er egentlig utrolig hvor mange mennesker som er i kontakt med en fisk, både indirekte og direkte. Vi har fått en fasinasjon for litt odde ting. Det var en episode der vi måtte klippe vekk 5 minutter om torskens ørestein. Det ble for smalt» ler Haugseth.

«Vi har blant annet fire episoder om fiskerihistorie. Planen var å lage bare to. Det er interessant å plukke hjernen til folk som kan veldig mye», supplerer Bakke-Jensen. 

Totalt sett skulle det være noe for enhver som ønsker å lære mer, også for folk som jobber med fiskeri.

Live-pod på Norfishing. Svei-Joar Husjord, John Roald Isaksen, Svein Håkon Fjordbakk, Hanna Bakke-Jensen, Marit Hiim Haugseth. Foto: Norges Fiskarlag

Stabile og forutsigbare rammebetingelser – på t-skjorta

Det at fiskerinæringen trenger stabile og forutsigbare rammebetingelser var noe de hadde hørt i flere sammenhenger. Etter hvert som de laget flere episoder, skjønte de at dette var en passende konklusjon på de fleste tema de tok opp. Alle ledd trenger stabile og forutsigbare rammebetingelser, for å kunne planlegge, og ta risiko.

«Slik er det med en naturgitt næring. Det er så mange uforutsigbare faktorer, spesielt knyttet til vær, natur og ressurstilgang. Men også marked, valutakurser og verdenssituasjon. Da skjønner vi at de i det minste trenger stabile politiske rammebetingelser» sier Bakke-Jensen.

«Fiskerne må kunne tørre å ta risiko for å opprettholde næringen. Dermed har den setningen blitt et mantra for oss også. Hvis vi noen gang skal lage merch, så skal det stå «Stabile og forutsigbare rammebetingelser» på den T-skjorta» sier Haugseth.

Søk dem opp, og lytt selv.

Espen Renø Svendsen i Norges Råfisklag støtter opp om "Jeg kan ingenting om fisk."

"Jeg har benyttet den på reiser, og til og fra jobb, for å lære mer. Det er interessant å følge en bransje-pod som dette. De har lyktes i å tilgjengeliggjøre kunnskap som ellers ville vært krevende å tilegne seg for utenforstående. De har en nysgjerrig grunntone, og klarer å balansere det kompliserte med gode spørsmål og interessante gjester. Kudos og shout-out til dem. Søk dem opp, og lytt selv".

Podcasten "Jeg kan ingenting om fisk" finner du på de fleste plattformer, blant annet på spotify, podtail og apple podcast.

I episoden "Hvordan kjøpes og selges fisk" får du innsikt i en av Råfisklagets kjernetjenester, hør den på:

• Spotify her.
• Podtail her.
• Apple podcast her.

Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.