Andre uka i det nye året bød på et nok så variert vær-repertoar fra plussgrader og kuling til polare lavtrykk med mye snø. Dette påvirket naturlig nok fisket, som er en "utendørs idrett". Akkurat som foregående uke fisket og leverte kystflåten mest sei, spesielt i områdene Vesterålen og Troms. Selv om vi mottar signaler om at skreien er på vei mot kysten, så er fangstmønstret stort sett uforandret siden uka før, og det leveres mest torsk i Vest-Finnmark.
15. jan. 2024 - Amalie Oda Harland, Audun Reiertsen & Willy Godtliebsen
Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 2. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. millioner kroner.
Råfisklagets omsetning i uke 2 er på 197 millioner kroner (foreløpig tall), ned fra 264 millioner kroner uka før. I tallet for uke 2 inngår 1 million kroner etter utenlandske leveranser. Omsetningen for norske båter stod dermed for 196 millioner kroner, fordelt med 104 millioner kroner på fersk og 92 millioner kroner på fryst råstoff.
Sammenlignet med 2023
Tilsvarende for uke 2 i fjor var omsetninga 427 millioner kroner, av det var 25 millioner kroner etter landinger fra utenlandske båter. Omsetningen for norske båter på 402 millioner kroner var fordelt med 148 på fersk og 254 på fryst råstoff, der et stort kvantum fryst snøkrabbe utgjorde en stor andel med 155 millioner kroner.
Omsetning uke 2, 2024
Råfisklagets omsetning for norske båter i uke 2 i år fremgår av tabell 1, med fordeling på fersk/fryst råstoff, og pr fiskeslag.
Frystomsetning
Foreløpige tall for fryst råstoff fra norske båter i perioden viser 92 millioner kroner. 1.580 tonn fryst torsk var størst i verdi med 53 millioner kroner, fulgt av 900 tonn snabeluer og 675 tonn hyse som begge var verdt 11 millioner kroner, og 390 tonn reke der verdien var 7 millioner kroner.
Når det gjelder landinger av fryst råstoff i uke 1 som bare delvis er omsatt, har vi følgende tall: Landingene utgjorde totalt 2.760 tonn, ned fra 3.570 tonn uka før. 1.150 tonn snabeluer var størst i kvantum hovedsakelig fisket langt nord på Tromsøflaket, fulgt av 950 tonn torsk og 350 tonn sei. Det var leveranser fra 8 trålere med totalt 2.600 tonn. I tillegg leverte en autolinebåt 90 tonn, fordelt på 60 tonn hyse og 30 tonn torsk. En snøkrabbefangst landet i løpet av uka, der kvantumet var 70 tonn omregnet i rundvekt.
Ferskomsetning
Omsetningen av ferskt råstoff i uke 2 utgjorde 104 millioner kroner, opp fra 80 millioner kroner i uke 1. Torsk, sei og kongekrabbe var størst i verdi med henholdsvis 54, 23 og 9 millioner kroner, og for øvrig slik det framgår av tabell 1.
Som vanlig tidlig på et nytt år er det mye som dreier seg om torsk og sei, og tabell 2 og 3 viser fordelingen av landingene av fersk torsk pr leveringssone og redskap, med tilhørende snittpriser. De to tabellene er basert på omsetning av kvalitet A og ekstra, der alle leveringstilstander inngår, men der snittprisene er omregnet til sløyd uten hode-priser, eksklusiv restråstoff.
Omsetningen av fersk torsk utgjorde 1.420 tonn til verdi 54 millioner kroner, som var opp fra 1.080 tonn og 39 millioner kroner i uke 1. Vel 1.000 tonn var tatt på garn, snurrevad stod for 250 tonn, lina for 90 tonn og trål for 40 tonn. 680 tonn av garntorsken var levert i Vest-Finnmark, 230 i Troms og 90 tonn i Vesterålen. Det meste av snurrevadtorsken, 160 tonn, var omsatt til kjøpere i Øst-Finnmark, ellers spredt. Også linetorsken var i hovedsak levert i Øst-Finnmark. Av totalen var dermed 750 tonn levert i Vest-Finnmark, 280 tonn i Troms, 240 tonn i Øst-Finnmark og 120 tonn i Vesterålen. Fremdeles mest sei i fangstene fra Troms til Lofoten, der garnbåtene drifter med seigarn. Men andelen torsk er økende.
Omsetningen av fersk sei i uke 2 utgjorde 2.342 tonn til en verdi av 23,2 millioner kroner. En liten reduksjon fra 2.480 tonn/ 26 millioner kroner uken før. Det aller meste av seien tas på garn som står for 1.404 tonn av totalen. Deretter følger snurrevad med 746 tonn, trål med 145 tonn, på juksa er det tatt 25 tonn og 22 tonn på line/autoline,. Geografisk fordeling viser størst leveranser til Troms med 832 tonn av totalen, etterfulgt av Vesterålen med 785 tonn, 262 tonn i Vest-Finnmark, 249 tonn i Lofoten/Salten, 76 tonn i Øst-Finnmark, 77 tonn på Helgeland, 32 tonn i Sør-Trøndelag, 19 tonn på Nordmøre og 9 tonn i Nord-Trøndelag.
Kvantumet fersklevert hyse i uke 2 var 441 tonn til verdi 6,4 tonn. En økning fra 350 tonn/ 5,2 millioner kroner uken før. Fortsatt størst aktivitet i Vesterålen med 130 tonn av totalen, hvorav vel 110 tonn er tatt med line/autoline. Deretter følger Øst-Finnmark med 127 tonn av totalen, hvorav line/autoline stod for 95 tonn av totalen. I Troms var det levert 75 tonn, hvorav 48 tonn kom fra line/autoline. Vest-Finnmark står for 52 tonn, hvorav 30 tonn kom fra line/autoline. Lofoten/Salten er neste ut, med 35 tonn, hvorav 26 tonn kom fra line/autoline. Kvanta under 8 tonn i resterende soner.
Ferskleveransene av kongekrabbe utgjorde 27 tonn/9,1 millioner kroner i uke 2. Av dette var 26 tonn fanget i det regulerte fisket av 108 båter. I det uregulerte fisket var det fanget 1 tonn av 10 båter. Størst kvantum fanget på Varangerfjorden med 11 tonn av totalen, deretter følger havområdet mellom Berlevåg og Båtsfjorden der det var fanget 5 tonn, og 4 tonn var tatt på Tana. Kvanta under 3 tonn i resterende soner.
Klikk her for å laste ned word-versjonen
Se gjennomsnittspriser for fersk fisk pr. uke 2 og hittil i år
Aktivitetsbarometeret - 3 på topp arter i uke 2, 2024:
Tabell 1: Omsetning for norske båter i uke 2/2024, fordelt pr fersk/fryst og pr fiskeslag.
Tabell 2: Omsetning av fersk torsk, A og ekstra kvalitet fra norske båter i uke 2, 2024 sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line, snurrevad og trål. Eksklusiv restråstoff.
Tabell 3. Priser av fersk torsk per redskap, A og ekstra kvalitet fra norske båter i uke 2, 2024, eksklusiv restråstoff.
Øst-Finnmark:
Vest-Finnmark:
Troms:
Vesterålen:
Lofoten/Salten:
Helgeland-Nordmøre:
Vi lager nye nettsider og dine tilbakemeldinger er viktig for at vi skal kunne lage en best mulig opplevelse for alle våre brukere.