I Norges Råfisklags område, fra Finnmark til Nordmøre, står torsken for hele 60 prosent av verdien av all villfanget sjømat som fiskes og leveres. Det meste av torsken fanges mellom januar og april av både små og store båter. Det skaper aktivitet, både på hav og land. Torsken har en lang og stolt historie i Norges tjeneste og har siden 800-tallet vært landets viktigste eksportvare. Faktisk så finansierte tørrfisksalget byggingen av selveste Nidarosdomen.   

Skrei og kysttorsk 
Grovt sett kan vi dele torsken opp i to hoved-bestander: Skrei og kysttorsk. Den største forskjellen mellom disse er at skreien er en «vandrer» og hver vinter svømmer den lange distansen fra Barentshavet ned til norskekysten for å gyte. Kysttorsken derimot, holder seg stasjonært i kystområdene der den lever og gyter i samme områder gjennom hele året. 

Som torskeyngel drifter skreien med havstrømmene ut til Barentshavet der den beiter og vokser opp. Som kjønnsmoden fisk vender den tilbake til norskekysten for å gyte. Dette fenomenet kalles gjerne for det store “skrei-innsiget” og forbindes med Lofotfisket. Mellom januar og april ankommer nemlig millioner av kjønnsmoden skrei områdene fra Finnmark til Lofoten for å gyte. Distansen på flere tusen kilometer som denne atletiske fisken legger bak seg, gir musklene til en toppidrettsutøver. Den lange svømmeturen bygger styrke og spenst som gir en ekstraordinær kvalitet på fiskekjøttet.  

Skreien er historisk viktig
Navnet kommer fra det norrøne ordet skreið, som betyr “fisk som skrider eller vandrer”. I over tusen år har skreiens ankomst vært en av de viktigste hendelsene for folk og samfunnene langs kysten, om ikke den viktigste. Den har i alle tider vært ensbetydende med livsviktig mat, handelsvare og arbeid. Dette naturlige fenomenet skaper grunnlaget for en unik sesongvare og en fantastisk mulighet.  

Årets skrei-sesong i gang, og akkurat nå finner du skrei og tilhørende delikatesser som torsketunger, lever og rogn i fiskedisken hos din lokale matbutikk.  

Fakta om skrei: 

• Kjært barn har mange navn: Torsk, skrei, norsk-arktisk torsk, nordøst-arktisk torsk og Gadus Morhua. 
• Norge forvalter torsken sammen med Russland, gjennom den norsk-russiske fiskerikommisjon. Bestanden lever naturlig innenfor begge lands grenser. 

• Torskebestanden blir overvåket av myndigheter og forskere, og hvor mye som kan fiskes baseres på data fra registreringene. 
• All torsk som fiskes i Norge registreres på sluttseddel og sendes inn til myndighetene. Sedlene gir grunnlagsdata for bestandsregistrering.  
• Siden slutten av 80-tallet har fisket etter torsk i Norge vært regulert, der godkjente fiskere og fiskebåter årlig får tildelt et kvantum av myndighetene. Målet er en bærekraftig torskebestand som fremtidige generasjoner kan fortsette å høste av. Forvaltningen har ført til at Norge i dag har verdens største torskebestand. 
• Torsken påvirkes av endringer i naturen, slik som tilgang på mat, temperatur i havet og havstrømmene.