Gøran With Dybdal (23 år) og Berhard Troy Gjendem (21 år) er i praksis denne høsten hos Norges Råfisklag. Her er de sammen med Råfisklagets kontrollør Lillian Hansen.

Hvorfor ønsket dere å være i praksis hos Råfisklaget? 

Gøran: På forkant av praksisemnet så ønsket jeg en praksisbedrift som speilet mine interesser for villfisknæringen. Villfisknæringen har alltid stått meg nært da jeg har vokst opp i et fiskerisamfunn og fått muligheten til å arbeide på kaien under vinterfisket etter skrei.

Utlysningen til Norges Råfisklag fanget oppmerksomheten min, da det kommer tydelig frem at man vil få muligheten til å få et «unikt innblikk» i villfisknæringen. Etter en nøye gjennomgang av utlysningen og organisasjonen, bestemte jeg meg tidlig i fasen for å søke praksis hos Råfisklaget. Derfor var det også svært motiverende å få tildelt praksisplass her.

Bernhard: Jeg gikk inn i praksis tiden med et ønske om å finne ut av to ting spesielt; Hvordan Norges Råfisklag er bygget opp og hvordan de funker som bindeledd mellom fisker og fiskekjøper. Dette har jeg i løpet av praksisperioden fått lært - sammen med mye mer.

Hva får dere som studenter ut av praksisordningen? 

Gøran: I forkant av praksisoppholdet prøvde jeg å sette meg inn i hvem Norges Råfisklag var, og deres funksjon i organiseringen av villfisknæringen. Jeg hadde på forhånd forventinger om å få en innføring i organiseringen av virksomheten, og en oversikt over arbeidsoppgavene til de ulike avdelingene som sammen utgjør Norges Råfisklag. Samtidig hadde jeg et ønske om å få delta fysisk på kontrollaktivitet og besøke mottaksaktører sammen med de ansatte. Gjennom min interesse for fiskerinæringen ville jeg omfavne bedriften med nysgjerrighet med fokus på å tilegne meg mest mulig fiskerifaglig kunnskap.

Tidlig i praksisoppholdet ble jeg imponert over den mengden kompetanse som gjennomsyrer virksomheten. De ansatte har tatt meg varmt imot og inkludert meg fra første stund. Jeg har fått muligheten til å være kritisk, diskutere og komme med egne perspektiver.

I tillegg har jeg fått god innsikt i hva som rører seg i villfisknæringen. Dette har gitt meg gode forutsetninger for et solid læringsutbytte.

Bernhard: Jeg går nå ut fra praksisperioden med en mye bredere forståelse av villfisknæringen, Råfisklaget og arbeidslivet. Jeg har underveis blitt kjent med utelukkende engasjerte og positive mennesker i Råfisklaget, som interesserer seg for næringen - uavhengig hvilken avdeling de jobber på.

Min oppfatning er at Norges Råfisklag er et sterkt kollektiv fylt med ansatte som har god kjemi seg imellom, og ikke minst er en faglig sterk gjeng. Praksisoppholdet har bydd på innføringer i Råfisklagets mangfold av tjenester, møter med administrerende direktør og avdelingsledere, ressurs- og kvalitetskontroll av villfanget fisk og skalldyr sammen med Råfisklagets fagfolk til Finnmark og besøk på regionskontorene i Svolvær og Kristiansund. Det har så og si vært fult program hver dag, noe jeg synes er positivt, selv om man til tider har vært utladet etter endt uke.

Jeg har fra dag en blitt godt ivaretatt av alle i Råfisklaget, spesielt Audun og Amalie som har vært mine praksisveiledere i bedriften.

Hvilke opplevelser og ny innsikt overrasket mest?

Gøran: I sammenheng med kunnskap som vi tilegner oss på studiet har jeg fått omsatt teori til praksis, og fått et fysisk bilde på hvordan fiskerinæringen henger sammen. Jeg har fått en grundig forståelse for hvor fundamentalt Norges Råfisklag er for organiseringen av førstehåndsleddet mellom fisker og kjøper. Råfisklaget er avgjørende for å sikre en bærekraftig fiskerinæring gjennom å skape like konkurransevilkår for fiskekjøpere i mindre og større kystsamfunn samt å sikre fiskerne oppgjør for fangsten.

Å få delta på kontrollvirksomhet i Båtsfjord og Berlevåg utpeker seg som høydepunktet i praksisoppholdet for min del. Her fikk jeg komme i kontakt med fiskere og kjøpere, og det ga meg et fast bilde ute i næringen for viktigheten av Råfisklagets funksjon både som en omsetningsaktør og forvaltningsmyndighet.

Bernhard: Arbeidsoppgavene i Norges Råfisklag kan være avansert og intrikate, så å kunne gå inn i organisasjonen å gjøre en jobb har vært vanskelig. Men likevel opplever jeg at praksisoppholdet har virket veldig autentisk av hvordan det ville være å jobbe i Råfisklaget, noe som også var hovedpoenget med praksisemnet på fiskeri- og havbruksvitenskap studiet.

Spesielt har det å kunne føle på mestring gitt meg et stort utbytte. Det å oppleve at man sier noe relevant, har riktig på et avansert spørsmål samt å kunne stille gode spørsmål. Det var særlig i disse tilfellene jeg kjente hvor mye jeg egentlig har lært, både fra studie og gjennom personlige erfaringer. Opplevelsen under praksisoppholdet har gitt en mersmak på å jobbe innen fiskeri- og villfisknæringen. Det har også gitt meg en større motivasjon for tiden fremover, både med tanke på studier og arbeidsliv.

Hvorfor er det viktig for en arbeidsplass å ha praksisstudenter?

Fremfor alt er det et privilegium og veldig hyggelig å få bli kjent med nye mennesker som er interessert i den fantastiske villfisknæringa som vi elsker så høyt. Vi får lov til å dele vår lidenskap med nye unge personer, og kanskje klarer vi å tenne en gnist av engasjement for næringa som vi brenner for. 

Som bedrift og arbeidsgiver får vi et unikt innblikk i hva som er viktig for potensielle fremtidige kollegaer, slik at vi kan gjøre vår arbeidsplass attraktiv i kampen om de beste hodene. Det er ingen tvil om at studenter ved fiskeri- og havbruksvitenskap er i målgruppen for kompetansen vi ønsker!

Målet er å gi studentene et bredt innblikk i Råfisklagets mange ulike oppgaver, og ikke minst gi de muligheten til å bli kjent med fiskerne og fiskekjøperne som sørger for at norsk sjømat er en suksesshistorie. Samtidig er det verdifullt for oss å bli sett på med øyne utenfra, da vi alltid er åpne for innspill på arbeidet vi utfører.

Hos oss er det kollegaer som tidligere har vært praksisstudenter i organisasjonen som har hovedansvaret for opplegget for de nye praksisstudentene - og de gjør en formidabel jobb! Med førstehånds kjennskap til ordningen og på bakgrunn av egne erfaringer, lager de en nøye utarbeidet plan for de tre ukene som praksistiden varer. Denne sendes til praksisstudentene i forkant, samtlige avdelinger og kollegaer som deltar i opplegget, slik at alle kan forberede seg godt. I tillegg blir studentene spurt om det er spesielle temaer de ønsker bedre kjennskap til, og oppholdet tilpasses ønsker så langt det lar seg gjøre. Underveis og i etterkant intervjues studentene om opplevelser, og tilbakemeldingene brukes til å videreutvikle opplegget slik at det gir best mulig utbytte for nye studenter. 

Vi er veldig takknemlig for at Universitetet i Tromsø har en slik praksisordning. Det gir oss og studentene muligheten til å bli kjent med hverandre, og vi har høstet flere nye kolleger i etterkant av gjennomført praksis. Det snakker vel for seg selv, hvor verdifull denne ordningen kan være for bedrifter.