9. mai går årsmøtet i Norges Råfisklag av stabelen, det 85. i rekken siden stiftelsesmøtet i Bodø november 1938. Aktuelle saker skal belyses og debatteres, og fiskernes tillitsvalgte skal fatte viktige beslutninger – noen nye og retningsgivende, noen rutinemessige.

I år er hovedtemaet "Markedenes krav til dokumentasjon av bærekraft” og tar for seg hvordan fiskerinæringen ligger an for å imøtekomme markedets økte krav til, og dokumentasjon av, ansvarlig virksomhet. Konsumentene stiller stadig strengere krav til dokumentasjon av uttak og utslipp når de skal velge produkt. I tillegg innfører EUs bærekraftsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive, eller CSRD, strengere krav fremover. Dette forplikter blant annet styrer til å rapportere på egen kunnskap og gi oversikt over virksomhetens bærekraftsarbeid.

Fiskeriministeren kommer til årsmøtet, sammen med sjefen i Sjømatrådet og flere fremstående forskere. Sammen skal de belyse forskjellige sider ved de utfordringene næringen står overfor, og hvordan man søker å løse disse.

Råfisklagssjefen bidrar selvsagt med salgslagets kunnskap, fakta og tjenester rundt temaet, og synes det gir en ekstra dimensjon å tenke på at oldebarnet til en av grunnleggerne nå utvikler elektroniske tjenester som hjelper fiskerne å levere på fremtidens krav til ansvarlig høsting av havets ressurser.

Se hele programmet for årsmøtet 2023 her, som også direktesendes.

Birger Jensen er IT-konsulent i Råfisklaget, og har i sitt 37 år unge liv allerede jobbet som både tømrer og fisker. Han startet allerede som 18-åring på tråler, og rakk å være fabrikksjef på to av i alt tre trålere i sin karriere som fisker. Selv om dette var en tøff jobb for en ung og fersk fisker, har Birger brukt erfaringen senere i livet - for eksempel til å utvikle ny kvotekontroll i Norges Råfisklag. Kvotekontrollen har riktig nok vært elektronisk de siste årene, men forbedringene vil utgjøre en betydelig forskjell.

– Den største endringen er at sluttseddel vil gå i kvotekontroll umiddelbart etter den er signert av fisker og kjøper. Dermed kan vi presentere opplysninger om hvor mye fisk som gjenstår på fiskers kvote raskt etter signering, og fisker kan planlegge neste tur øyeblikkelig, sier Birger.

Det er en komplisert affære å programmere en hel-automatisk kvotekontroll ut fra myndighetenes forskrifter og reguleringer, som alene står for mange hundre endringer i løpet av året. I tillegg kan både fartøy og kvoter skifte eiere, og kontrollen skal fungere 24/7 gjennom hele året. Kvotekontrollen hjelper fiskerne til å ikke høste mer av havet enn nødvendig, slik at de bidrar til en ansvarlig utnyttelse av havets ressurser.

– Fiskerne blir automatisk varslet når de har en bestemt andel igjen av kvoten. Andelen som styrer dette varslet, skal den enkelte reder få mulighet til å justere selv – samt velge om den skal være i kilo eller prosent, slik at varslet passer til båtens fangstkapasitet. De kan også velge om de skal motta varsel på e-post, SMS eller begge deler, utdyper Birger.   

I dag er mange fiskebestander i verdenshavene oppfisket eller truet av overfiske og forurensing. I Norge har vi gjennom en god forvaltning fortsatt rike fiskebestander å høste av, noe vi ønsker skal vedvare. I 1938 var det ikke tilgangen på fisk som var utfordringen, men usikkerhet rundt hva fiskerne fikk betalt for fangsten.

Flere tiår med vanskelige markedsforhold ga elendige priser og sviktende lønnsomhet i alle ledd i næringen. Mest av alt gikk prisfallet ut over fiskerne. Gjennomsnittspris for 1 kg sløyd torsk i 1927 var 6,2 øre. Mange måtte få støtte fra myndighetene for å komme seg hjem etter endt Lofotfiske. Salg av tørrfisk og klippfisk til Norges hovedmarkeder i de latinske landene i Sør-Europa falt bort under første verdenskrig og senere børskrakket i USA, gjorde det vanskelig for eksportørene i mellomkrigstiden. Behovet var dermed stort for å få til ordninger som kunne beskytte fiskernes rettigheter. Det var med andre ord nødvendig å få ryddige forhold rundt omsetning og salg, og en minstepris for fisken de leverte.

Retten for salgslagene til å fastsette minstepris ble forankret i Råfiskloven av 18. juni 1938, og dannet grunnmuren for salgslagets virksomhet. Fiskerne foretok avstemming om omsetning av råfisk under torskefiske skulle organiseres ved lov gjennom et “fiskernes salgslag”. Avstemmingen ga et overveldende flertall for organisert omsetning, og i Bodø 9. til 12. november 1938 gikk Birgers oldefar, Jenvald Jenssen, sammen med 47 av sine fiskerkollegaer og dannet fiskernes salgslag som fikk navnet Norges Råfisklag. Valg av styre, salgsstyre, vedtekter og forretningsregler som ga rett til fastsetting av minstepriser ble vedtatt.

Jenvald Jenssen var den yngste blant fiskerne som var med og grunnla Norges Råfisklag. Han ble født på Vengsøy i Troms i 1910 og var fisker hele livet. Han var organisert i Fiskarlaget i Ullsfjorden, der han en periode var formann. Jenvald var også varamedlem i Råfisklagets styre og hadde et sterkt engasjement for fiskernes rettigheter.

Både samfunn, marked, fiskebåter, fangstmetoder, tilgang på fisk og lovmessige forutsetninger har endret seg i løpet av salgslagets 85-årige historie. Råfiskloven har endret navn til Fiskesalslagslova, men grunnverdiene fra opprinnelsen i november 1938 er de samme. Fiskerne har gjennom salgslaget et ord med i laget når fisken de leverer selges, både når det gjelder hvordan, regler og pris.

Styret i Norges Råfisklag 1963. Jenvald Jensen møtte som vara og står i bakerste rekke lengst til høyre.

Forholdene hadde nok vært betydelig annerledes i dag dersom Råfisklova ikke hadde blitt til. Dersom hver enkelt at Råfisklagets nå 4.500 fiskere skulle forhandlet pris for fangstene de leverte hadde det blitt mange forhandlinger. Det leveres over 150.000 fangster av fisk og skalldyr årlig, som salgslagssystemet håndterer på vegne av fisker og fiskekjøper. 

Birger håper å kunne føre “familiearven” videre, og gjøre sitt for at fremtidige generasjoner kan fortsette å nyte godt av både Råfisklagets tjenester og havets ressurser.

– Jeg tror oldefaren min hadde blitt stolt over at jeg prøver å hjelpe fiskerne å sikre sin fremtid, selv om han nok ikke hadde klart å forestille seg at det skulle skje ved hjelp av verken data eller mobiltelefon.

Unge Birger sitter på fanget til oldefaren Jenvald Jensen, som var en av fiskerne som grunnla Norges Råfisklag. Oldefaren var en av pionerene som sikret fiskerne rettferdige vilkår. Nå fører oldebarnet Birger familiearven videre ved å utvikle tjenester i Råfisklaget som hjelper fiskerne i å høste bærekraftig. 

Fra årsmøtet i 1963, det 25. i rekken. Neste uke skal det 85. årsmøtes avholdes.

Årsmøtet i 1963 innbefattet en jubileumsfest for deltakere og gjester. Dette var stor stas, skal man bedømme ut ifra bildet.