Fastsetting av minstepris

Fiskesalgslagsloven § 11 og forvaltningsloven § 12 gir hjemmel til å fastsette minstepris på viltlevende marine ressurser.
Kontaktperson
Ove Johansen
Avdelingsdirektør for omsetning

Formål

Formålet med minstepris er å få til en rimelig fordeling mellom fisker og industri av inntekt fra markedet, der minsteprisen definerer bunnivå for betalt pris i førstehåndsmarkedet.

Beskrivelse

Minsteprisfastsettelse er på mange måter den opprinnelige tjenesten til Råfisklaget. Fiskerne fikk, gjennom Råfiskloven av 1938, rett til å selge den fisken de selv hadde fanget på en organisert måte.

Fastsetting av minstepris skjer på to måter

1. Forhandlinger.

Prisforhandlinger skjer i drøftelser mellom Råfisklaget og fiskekjøpernes organisasjoner. Partene blir enige om et prisgulv for hver art, som skal gjelde fram til neste prisdrøftelse. Fiskesalgslaget fastsetter minsteprisen det blir enighet om. Ved uenighet kan det settes inn meklingsnemd, men Norges Råfisklag er siste instans. I praksis har meklingsnemndas råd alltid blitt fulgt.

Forhandlingene skjer i fysiske eller digitale møter, der bakgrunn for forhandlingen presenteres, og argumenter utveksles

2. Dynamisk minstepris.

Dynamiske minstepriser beregnes gjennom matematiske modeller, utviklet i samarbeid med universitetsmiljøer og kjøperorganisasjonene. Modellene tar hensyn til definerte parameter, markedsinformasjon og historisk prisstatistikk. Parameterne i modellen gjennomgås, forankres og utvikles i samarbeid med fiskeindustrien.

Denne formen for prisfastsettelse brukes på de største og viktigste artene, torsk, hyse, sei og kongekrabbe. Dynamisk minstepris oppdateres hver 14. dag for tosk, hyse og sei, og månedlig for kongekrabber.

Det er forbudt å omsette til lavere pris en fastsatt minstepris.

Effekten

Minsteprisen er en viktig del av å skape en velorganisert og forutsigbar markedsplass for både kjøpere og selger.

Minsteprisen fungerer som et gulv i markedet, slik at fiskerne har forutsigbare rammebetingelser og stabile forutsetninger for drift. Uten minsteprisfastsettelse ville det skape stor usikkerhet rundt forventet inntjening, og dermed investeringer i båt og utstyr. Verdiskapningen langs kysten ville gått ned. For enkelte lokalsamfunn har minsteprisen mye å si, for å balansere konkurransesituasjonen, og unngå lokale monopol.

For andre har minsteprisen mindre å si, fordi markedsprisen er høyere. I praksis er det ofte et gap mellom minstepris, og det fiskekjøperne faktis byr på fisken, på grunn av etterspørsel og konkurransesituasjon.

Lær mer

Les om sluttseddelen her